Pet Bird Circovirus: Hvorfor tidlig oppdagelse er viktig

Jeg snakket med en veterinærvenninne forrige uke om fugletilfeller hun nylig hadde sett. Hun nevnte at circovirus dukket opp oftere enn du skulle tro. Ikke alltid de dramatiske nebb-og-fjærsakene heller. Noen ganger bare fugler som virket off. Eller fugler som så fine ut, men som viste seg å felle.

Det fikk meg til å tenke på hvor mange som egentlig ikke vet om dette viruset. Eller de har hørt om PBFD, men tror det er sjeldent. Eller de tror fuglen deres er trygg fordi den ser sunn ut.

Ingen av disse er nødvendigvis sanne.

Circovirus påvirker mange papegøyearter. Kakaduer, grå, eclectus, dvergpapegøyer, lorikeets. Ungfugler fanger det lettest, men voksne får det også. Og den virkelig frustrerende delen-kan fuglene bære den i lang tid uten å vise noe åpenbart.

Så du har en fugl som ser normal ut. Fungerer normalt. Spiser normalt. Og det sprer virus inn i miljøet. Fjærstøv, dander, avføring, spytt. Alt bærer på viruset. Andre fugler plukker den opp fra abbor eller boller eller bare er på samme plass.

Når fjærene begynner å se dårlige ut, eller fuglen begynner å gå ned i vekt, har den allerede spredt seg i flere uker.

En ting som veterinæren nevnte som festet seg med meg-hun sa at de fleste kommer for sent. De venter til fuglen ser syk ut. Og innen da, hvis det er sirkovirus, er det allerede i resten av flokken.

Det er derfor hun presser hurtigtesting så hardt. Antigentesten. Ferdig på klinikken, resultater på minutter.

Hun sa at mange eiere ikke vet at dette alternativet eksisterer. De tror testing betyr å sende blod til et laboratorium og ventedager. Noe noen tester krever. Men ikke den raske. Hurtigtesten fanger opp virale proteiner fra en vattpinne eller blodprøve, akkurat der, mens fuglen fortsatt er i eksamensrommet.

Positivt? Du vet det umiddelbart. Isolere. Start rengjøringen. Finn ut neste trinn.

Negativ? Gode ​​nyheter. Ikke 100% idiotsikker, men gode nyheter. Og du kan alltid teste på nytt hvis noe endres.

Hun fortalte meg om ett tilfelle-en oppdretter som hentet inn en ny fugl. Så flott ut. Legg den sammen med resten. Noen uker senere begynte to av hans andre fugler å vise fjærproblemer. Han testet den nye fuglen med hurtigsettet. Positivt. Da hadde den imidlertid allerede spredt seg til flere andre.

Hva ville ha skjedd hvis han hadde testet den fuglen før han introduserte den? Helt forskjellig resultat.

Det er tingen med denne testen. Det er ikke bare for syke fugler. Det er også for sunne-fugler. Kanskje spesielt for dem. For det er de som slipper gjennom.

Jeg spurte henne om hun anbefaler det for hver ny fugl. sa hun absolutt. Hver eneste en. Også for hekkefugler med jevne mellomrom. Og for enhver fugl med uforklarlige fjærforandringer eller tilbakevendende infeksjoner. Hun sa at det er billig i forhold til kostnadene ved å håndtere et utbrudd. Og raskt nok til at det ikke er noen reell grunn til å hoppe over det.

Hun nevnte også rengjøring. Fordi viruset er tøft. Lever lenge på overflater. Så hvis du får en positiv, må du rense alt. Abborer, bur, boller, leker. Og så rydde igjen.

Men hun understreket at renhold alene ikke vil fikse ting hvis du ikke vet hvilke fugler som bærer det. Det er der testing kommer først. Identifiser transportørene. Fjern dem fra gruppen. Rengjør deretter.

Det høres åpenbart ut, antar jeg. Men hun sa at mange hopper over testdelen og går rett til rengjøring. Eller de isolerer fugler basert på symptomer, som ikke fanger de tause bærerne.

Uansett syntes jeg dette var verdt å få med seg. Ikke noe folk snakker nok om. Og hurtigtesten er et så enkelt verktøy-underbrukt, etter hennes mening.

Hvis du har flere fugler, eller du tenker på å få en ny, kan du spørre veterinæren din om det. Tar noen minutter. Gir deg virkelige svar. Og du vil vite om den sunne-fuglen faktisk er sunn-eller bare ser sånn ut.